Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) er bekymret for konsekvensene for mennesker og miljø som følge av Statkrafts planlagte solparker i delstaten Bahia i Brasil. Solparkene er planlagt i tilknytning til de allerede eksisterende vindparkene Ventos de Santa Eugênia mellom Uibai og Ibipeba og vindparken Brotas de Macaúbas i kommunen ved samme navn. Begge solparkene møter motstand fra lokalbefolkningen.
I Uibai og Ibipeba skal solparken bygges på et område med det utrydningstruede biomet caatinga. Mer enn 90% av caatingaen i dyrkbare områder i Irecê (Território de Identidade Irecê.) er allerede avskoget og noen av de viktigste gjenværende reservene finnes på fjellplatået der Statkraft planlegger solparken. Avskogingen av disse områdene, som utgjør 5% av det opprinnelige biomet, er en enorm påkjenning for både det biologiske mangfoldet og samfunnene rundt. De er bekymret for at avskogingen av caatingaen, som følge av utbyggingen, strider med flere brasilianske lover om naturvern. I samme område finnes det også flere flate arealer som allerede er avskoget, hvor byggingen av solparken kunne skjedd uten konsekvenser for den resterende caatingaen.
Jurist og miljøverner Edimario Machado og flere lokale fagforeninger fra Uibaí og Ibipeba skrev et brev til Instituttet for miljø- og vannressurser (INEMA) i Brasil i november 2023 for å uttrykke sin bekymring. I brevet krever de at INEMA griper inn for å avbryte utbyggingen av solparken, og at miljøstudiene som ble gjort i planleggingen av solparken blir delt med lokalsamfunnene. Lokalbefolkningen mener det er gitt konsesjon for utbygging uten at Statkraft har gjennomført offentlige høringer eller dialog med dem. Statkraft er i henhold til brasiliansk grunnlov (artikkel 225) pålagt å informere lokalbefolkningen tilstrekkelig om sine prosjektplaner, noe som ikke har blitt gjort her. Den berørte befolkningen er bekymret for at utryddelsen av den gjenværende caatingaen vil påvirke mikroklimaet, som allerede er halvtørt, forstyrre prosessen med å fylle opp grunnvannsmagasinene og fjerne yngleplasser for dyrelivet.
Solparken i Sumidouro ved Statkrafts vindpark i Brotas de Macaúbas har også møtt motstand. Lokalbefolkningen er bekymret for at solparkens plassering vil føre til nedbygging av viktige beiteområder. Befolkningen her har status som tradisjonelt samfunn etter brasiliansk lov og er dermed underlagt ILO-konvensjonen 169. Selskapene plikter derfor å gjennomføre tilstrekkelig konsultasjoner før det blir tatt avgjørelser som påvirker samfunnene. Lokalbefolkningen mener at dette ikke har skjedd, verken før utbygging av vindparken eller solparken.
Dette er ikke første gang Statkraft blir beskyldt av lokalbefolkningen for å ikke ta hensyn til mennesker og miljø. I 2022 publiserte LAG rapporten Ute av syne, ute av sinn som omhandler Statkrafts anlegg i Brasil, inkludert områdene dette brevet omhandler. Rapporten beskriver flere tilfeller hvor Statkraft ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til lokalbefolkningens rettigheter. I Chile har det i flere år vært en konflikt med urfolket Mapuche, som ønsker at Statkraft skal trekke seg ut av deres områder. Som dere ser er det ikke snakk om enkeltsaker, men et mønster hos selskapet.
Hva bør Norge gjøre:
- Den norske stat bør ta et mer aktivt eierskap i Statkraft generelt og sørge for at selskapet drives etter internasjonale og nasjonale lover og regler (herunder ILO-konvensjonen 169 og brasilianske miljølover), og ikke setter profitt og nyttemaksimering over miljøvern og lokalbefolkningens rettigheter.
- Norge bør sørge for at Statkraft inngår i dialog med berørte lokalsamfunn, samt utrede og undersøke mulighetene for utbygging av solparken i Uibaí og Ibipeba i Bahia på andre plasser, der skadeomfanget er mindre.
- Norge må inngå bilaterale samtaler med brasilianske myndigheter og komme med påminnelser om miljøvernlover som må bli overholdt.